Bokmålsordboka
stoiker
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en stoiker | stoikeren | stoikere | stoikerne |
Opphav
se stoisk; uttale sto-i-Betydning og bruk
- tilhenger av stoisisme (1)
- person med stor selvbeherskelse og urokkelig sinnsro