Bokmålsordboka
stilne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stilne | stilner | stilna | har stilna | stiln!stilne! |
| stilnet | har stilnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stilna + substantiv | stilna + substantiv | den/det stilna + substantiv | stilna + substantiv | stilnende |
| stilnet + substantiv | stilnet + substantiv | den/det stilnede + substantiv | stilnede + substantiv | |
| den/det stilnete + substantiv | stilnete + substantiv | |||
Opphav
av still (2Betydning og bruk
- bli rolig(ere), still(ere)
Eksempel
- vinden stilnet (av);
- trafikken stilnet (av) utover kvelden
- bli tyst
Eksempel
- sangen stilnet brått