Bokmålsordboka
stillesittende
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| stillesittende | stillesittende | stillesittende | stillesittende |
Значення та вживання
som stadig sitter stille (2, 1);
som fører med seg at en må sitte stille
Приклад
- jeg har et stillesittende arbeid