Bokmålsordboka
stat
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stat | staten | stater | statene |
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’, nåværende betydning fra tysk og franskBetydning og bruk
Eksempel
- Europas stater;
- en fri og selvstendig stat
- del av større land med en viss selvstendighet
- De forente stater;
- forbundsstat
- de organer som organiserer, styrer et land
Eksempel
- være ansatt i staten;
- betale skatt til stat og kommune;
- staten må støtte utsatte næringer
- sammenslutning, institusjon som har stor selvstendighet
- i middelalderen var kirken en stat i staten