Bokmålsordboka
standkvarter
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et standkvarter | standkvarteret | standkvarterstandkvarterer | standkvarterastandkvarterene |
Opphav
av stand (1Betydning og bruk
fast kvarter, oppholdssted for militær avdeling: oppholdssted under reise, ekspedisjon og lignende