Bokmålsordboka
spurt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spurt | spurten | spurter | spurtene |
Opphav
se spurteBetydning og bruk
- det å spurte
Eksempel
- han var uslåelig i spurten;
- løpe rolig med spurter innimellom;
- ta en spurt bortover gata
- særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Eksempel
- innspurt, sluttspurt