Bokmålsordboka
bete 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bete | beten | beter | betene |
hunkjønn | ei/en bete | beta |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- plante av slekta Beta i amarantfamilien
- rotfrukt fra bete (1, 1), brukt som grønnsak
Eksempel
- lage stappe av kålrot og beter
- som etterledd i ord som
- rødbete
- sukkerbete