Bokmålsordboka
sortere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sortere | sorterer | sorterte | har sortert | sorter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sortert + substantiv | sortert + substantiv | den/det sorterte + substantiv | sorterte + substantiv | sorterende |
Opphav
fra italiensk, av latin sors; jamfør sort (1Betydning og bruk
inndele eller ordne etter sort, type eller kvalitet;
Eksempel
- sortere frukt;
- sortere post
Faste uttrykk
- sortere underhøre inn under