Bokmålsordboka
bergamott
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en bergamott | bergamotten | bergamotter | bergamottene |
Uttale
bergamotˊtOpphav
gjennom fransk, fra italiensk, av tyrkisk beg-armutu ‘prinsepære’; trolig blandet sammen med navnet på byen Bergamo i ItaliaBetydning og bruk
- fellesbetegnelse på pæresorter med små, runde pærer
- tre som bærer sitrusfrukter;Citrus bergamia
- frukt av bergamott (2)