Bokmålsordboka
skolt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skolt | skolten | skolter | skoltene |
Opphav
norrønt skoltrBetydning og bruk
- hode, skalle eller panne på menneske eller dyr
Eksempel
- slå seg i skolten;
- få en øks i skolten;
- han snudde på skolten
- i overført betydning: hode som sete for tanker og forstand;
Eksempel
- mangle vett i skolten;
- han fikk det ikke inn i skolten
- terrengformasjon som ligner en skolt (1);rund knatt eller knaus