Bokmålsordboka
skifer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en skifer | skiferen | skifere | skiferne |
| skifreskifrer | skifrene | ||
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
- sedimentær bergart som lar seg dele i tynne heller eller plater
- helle, plate av skifer (1)
Eksempel
- et hus med skifer på taket