Bokmålsordboka
aksentuere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å aksentuere | aksentuerer | aksentuerte | har aksentuert | aksentuer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| aksentuert + substantiv | aksentuert + substantiv | den/det aksentuerte + substantiv | aksentuerte + substantiv | aksentuerende |
Uttale
aksentueˊreOpphav
fra franskBetydning og bruk
Eksempel
- aksentuere siste stavelsen i ordet ‘stasjon’
- spille (en akkord) med aksent (2)
Eksempel
- aksentuere en akkord
- framheve, legge vekt på
Eksempel
- aksentuere et problem