Bokmålsordboka
beleiring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en beleiring | beleiringen | beleiringer | beleiringene |
| hunkjønn | ei/en beleiring | beleiringa | ||
Uttale
belæiˊringBetydning og bruk
det å beleire eller bli beleiret
Eksempel
- heve en beleiring;
- beleiringen av Sarajevo