Bokmålsordboka
beklippe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beklippe | beklipper | beklippa | har beklippa | beklipp! |
| beklippet | har beklippet | |||
| beklipte | har beklipt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| beklippa + substantiv | beklippa + substantiv | den/det beklippa + substantiv | beklippa + substantiv | beklippende |
| beklippet + substantiv | beklippet + substantiv | den/det beklippede + substantiv | beklippede + substantiv | |
| den/det beklippete + substantiv | beklippete + substantiv | |||
| beklipt + substantiv | beklipt + substantiv | den/det beklipte + substantiv | beklipte + substantiv | |
Uttale
beklipˊpeOpphav
av klippe (2Betydning og bruk
Eksempel
- beklippe en hekk
Eksempel
- beklippe et manuskript