Artikkelside

Bokmålsordboka

selvforherligelse, sjølforherligelse

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en selv­forherligelseselv­forherligelsenselv­forherligelserselv­forherligelsene
en sjøl­forherligelsesjøl­forherligelsensjøl­forherligelsersjøl­forherligelsene

Betydning og bruk

det å forherlige seg selv, sterk selvros