Bokmålsordboka
schilling
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en schilling | schillingen | schilling | schillingene |
Uttale
sjil´lingOpphav
fra tysk; samme opprinnelse som skilling (2Betydning og bruk
- sølvmynt i tyske stater i senmiddelalderen
Eksempel
- 1 schilling = 12 pfenning
- tidligere myntenhet i Østerrike
Eksempel
- 1 schilling = 100 groschen