Bokmålsordboka
rådslå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rådslå | rådslår | rådslo | har rådslått | rådslå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
rådslått + substantiv | rådslått + substantiv | den/det rådslåtte + substantiv | rådslåtte + substantiv | rådslående |
Opphav
fra tysk; lavtyskBetydning og bruk
drøfte, diskutere;
Eksempel
- de rådslo om hva de skulle gjøre videre