Bokmålsordboka
begjæring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en begjæring | begjæringen | begjæringer | begjæringene |
hunkjønn | ei/en begjæring | begjæringa |
Uttale
bejæˊringBetydning og bruk
det å begjære (2);
Eksempel
- begjæring om at straffesaken skal gjenopptas;
- begjæring om tvangssalg