Bokmålsordboka
rumba
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rumba | rumbaen | rumbaer | rumbaene |
Opphav
fra spanskBetydning og bruk
- latinamerikansk pardans med karakteristiske, rytmiske bevegelser i hofta
- musikk til rumba (1)