Bokmålsordboka
befale
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å befale | befaler | befalte | har befalt | befal! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| befalt + substantiv | befalt + substantiv | den/det befalte + substantiv | befalte + substantiv | befalende |
Uttale
befaˊleOpphav
av lavtysk bevalenBetydning og bruk
- gi ordre til;påby
Eksempel
- jeg befaler deg å tie stille;
- som du befaler
- ha kommando (2);herske
Eksempel
- befale over en hæravdeling