Bokmålsordboka
kommando
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kommando | kommandoen | kommandoer | kommandoene |
Opphav
fra latin; jamfør kommandereBetydning og bruk
- befaling, påbud, ordre
Eksempel
- gjøre noe på kommando;
- lese opp en kommando fra sjefen;
- hunden må lære å lystre kommando
- myndighet til å gi ordre;
Eksempel
- nestkommanderende overtok kommandoen;
- hun hadde kommandoen over letemannskapene
- høyere militærmyndighet
- som etterledd i ord som
- distriktskommando
- overkommando
- lett bevæpnet militær avdeling som er spesialtrent for sabotasjeoppdrag, overfall og lignende
- ordre en gir til en datamaskin for å få den til å utføre en bestemt operasjon