Bokmålsordboka
ris 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ris | risen | riser | risene |
Opphav
norrønt rís n; fra gresk av orientalsk opphavBetydning og bruk
- kornplante av slekta Oryza i gressfamilien;Oryza sativa
- korn av ris (1, 1)
Faste uttrykk
- puffet risriskorn kokt under høyt trykk slik at de har svellet ut og blitt sprø og lette