Artikkelside

Bokmålsordboka

basun

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en basunbasunenbasunerbasunene

Uttale

basuˊn

Opphav

norrønt basúna, gjennom lavtysk; fra latin bucina ‘horn, trompet’

Betydning og bruk

  1. i bibelspråk: lurlignende blåseinstrument
  2. orgeltone som etterligner tonen i en basun (2)