Bokmålsordboka
rabbiner
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rabbiner | rabbineren | rabbinere | rabbinerne |
Opphav
fra latin, av rabbiBetydning og bruk
jødisk skriftlærd;
religiøst overhode i jødisk menighet