Bokmålsordboka
rabbi
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rabbi | rabbien | rabbier | rabbiene |
Opphav
fra hebraisk ‘min mester’Betydning og bruk
tittel og tiltale for rabbiner, jødisk skriftlærd
Eksempel
- vær hilset, rabbi