Bokmålsordboka
politisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å politisere | politiserer | politiserte | har politisert | politiser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| politisert + substantiv | politisert + substantiv | den/det politiserte + substantiv | politiserte + substantiv | politiserende |
Opphav
gjennom tysk, fra gresk; av politikkBetydning og bruk
- gjøre til et politisk spørsmål
Eksempel
- skolen må ikke politiseres
- brukt som adjektiv:
- bistand er et politisert tema
- drøfte politikk (i det vide og det brede)
- brukt som adjektiv:
- forfatteren blir svært politiserende i denne boka