Bokmålsordboka
plett 2
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en plett | pletten | pletter | plettene |
Opphav
av engelsk plate ‘plate’Betydning og bruk
- metall som er overtrukket med et tynt lag av edlere metall, særlig sølv;jamfør sølvplett
Eksempel
- et bestikk av plett
- gjenstand av plett (2, 1)