Bokmålsordboka
overskjønn
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
et overskjønn | overskjønnet | overskjønn | overskjønnaoverskjønnene |
Значення та вживання
- nytt skjønn (1, 2) som overprøver et tidligere skjønn
- medlemmer av en domstol eller en nemnd som forestår et overskjønn (1)