Bokmålsordboka
akantus
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en akantus | akantusen | akantuser | akantusene |
Uttale
akanˊtusOpphav
fra latin; av gresk akanthos, av akantha ‘torn’Betydning og bruk
- (plante av) slekt i akantusfamilien;Acanthus
- ornament med blad av akantus (1) som motiv
Eksempel
- en stolrygg dekorert med krone og akantus