Bokmålsordboka
omprikle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omprikle | omprikler | omprikla | har omprikla | omprikl!omprikle! |
| ompriklet | har ompriklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omprikla + substantiv | omprikla + substantiv | den/det omprikla + substantiv | omprikla + substantiv | ompriklende |
| ompriklet + substantiv | ompriklet + substantiv | den/det ompriklede + substantiv | ompriklede + substantiv | |
| den/det ompriklete + substantiv | ompriklete + substantiv | |||
Betydning og bruk
plante ut, gi en plante større plass;
jamfør prikle (1)