Bokmålsordboka
offensiv 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en offensiv | offensiven | offensiver | offensivene |
Uttale
åfˊfangsiv; åfˊfansivOpphav
fra fransk; jamfør offensiv (2Betydning og bruk
Eksempel
- fienden satte inn en offensiv
Faste uttrykk
- ta offensivengå til angrep;
ta initiativet;
være først ute - være på offensivenha overtaket i for eksempel en krig eller konkurranse;
holde på å få overtaket;
være på frammarsj