Bokmålsordboka
offensiv 2
прикметник
однина | множина | ||
---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
offensiv | offensivt | offensive | offensive |
Вимова
åfˊfangsiv eller åfˊfansivПоходження
fra fransk; av latin offendere ‘støte imot, krenke’Значення та вживання
som går ut på angrep;
til forskjell fra defensiv (2
Приклад
- offensive våpen;
- de hadde en offensiv taktikk;
- laget spiller offensiv fotball
- brukt som adverb:
- de gikk offensivt til verks