Artikkelside

Bokmålsordboka

måke 3

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å måke	måker	måka	har måka	måk!
		måket	har måket
		måket	har måket
		måkte	har måkt

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
måka + substantiv	måka + substantiv	den/det måka + substantiv	måka + substantiv	måkende
måket + substantiv	måket + substantiv	den/det måkede + substantiv	måkede + substantiv
måket + substantiv	måket + substantiv	den/det måkete + substantiv	måkete + substantiv
måkt + substantiv	måkt + substantiv	den/det måkte + substantiv	måkte + substantiv

Opphav

norrønt moka; beslektet med møkk (

Betydning og bruk

flytte masse med spade, skuffe eller lignende;
skufle unna
Eksempel
- måke snø;
- vi måtte måke vei fram til hytta;
- de måkte fjøset hver dag
slå, kaste eller sparke hardt og planløst;
mæle (4, pælme
Eksempel
- måke ballen unna mål;
- jeg måkte klærne ned i kofferten

Faste uttrykk

måke i seg
legge dugelig innpå med mat