Bokmålsordboka
mønje 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mønje | mønjen | mønjer | mønjene |
| hunkjønn | ei/en mønje | mønja | ||
Opphav
gjennom lavtysk; fra latin minium ‘sinober’Betydning og bruk
- rødt eller grått pulver som inneholder blyoksid og blant annet blir brukt i maling og kitt
- blanding av mønje (1, 1) og olje til for eksempel middel til vern mot rust