Bokmålsordboka
mol 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en mol | molen | moler | molene |
hunkjønn | ei/en mol | mola |
Opphav
norrønt mǫl; beslektet med mel (1Betydning og bruk
- banke (1, 1) av småstein i strandkanten
- hard sand under moldjord