Bokmålsordboka
mel 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mel | melen | meler | melene |
Opphav
norrønt melr; beslektet med male (1Betydning og bruk
sandbakke, særlig langs vann
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mel | melen | meler | melene |