Bokmålsordboka
mirakuløs
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| mirakuløs | mirakuløst | mirakuløse | mirakuløse |
Opphav
fra fransk; jamfør mirakelBetydning og bruk
overnaturlig, underfull, utrolig
Eksempel
- en mirakuløs helbredelse;
- en mirakuløs redning