Bokmålsordboka
mirakel
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et mirakel | mirakelet | mirakelmirakler | miraklamiraklene |
Opphav
av latin miraculum, av mirari ‘undre seg’Betydning og bruk
- overnaturlig eller uforståelig hendelse;
Eksempel
- tro på mirakler;
- jeg kan ikke utføre mirakler, men jeg skal gjøre det jeg kan;
- det er et mirakel at det gikk bra!
- miraklenes tid er ikke forbi
- brukt i utrop for å uttrykke undring eller overraskelse
Eksempel
- du store mirakel!