Bokmålsordboka
avrette
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å avrette | avretter | avretta | har avretta | avrett! |
| avrettet | har avrettet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| avretta + іменник | avretta + іменник | den/det avretta + іменник | avretta + іменник | avrettende |
| avrettet + іменник | avrettet + іменник | den/det avrettede + іменник | avrettede + іменник | |
| den/det avrettete + іменник | avrettete + іменник | |||
Походження
fra tyskЗначення та вживання
- avlive (en dødsdømt);
Приклад
- bli avrettet i den elektriske stolen
- gjøre rett;rette (2, 1) av
Приклад
- avrette en mur