Bokmålsordboka
henrette
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å henrette | henretter | henretta | har henretta | henrett! |
| henrettet | har henrettet | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| henretta + іменник | henretta + іменник | den/det henretta + іменник | henretta + іменник | henrettende |
| henrettet + іменник | henrettet + іменник | den/det henrettede + іменник | henrettede + іменник | |
| den/det henrettete + іменник | henrettete + іменник | |||
Походження
etter tysk hinrichtenЗначення та вживання
avlive (en dødsdømt person);
Приклад
- opprørerne ble henrettet uten lov og dom