Bokmålsordboka
manko
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en manko | mankoen | mankoer | mankoene |
Opphav
fra italiensk; jamfør mankereBetydning og bruk
manglende mengde eller sum;
Eksempel
- regnskapet viste en manko på 1000 kroner;
- det er manko i kassa