Bokmålsordboka
løskjeftet, løskjefta, lauskjeftet, lauskjefta
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
lauskjefta | lauskjefta | lauskjefta | lauskjefta |
lauskjeftet | lauskjeftet | lauskjeftede | lauskjeftede |
lauskjeftete | lauskjeftete | ||
løskjefta | løskjefta | løskjefta | løskjefta |
løskjeftet | løskjeftet | løskjeftede | løskjeftede |
løskjeftete | løskjeftete |