Bokmålsordboka
lærreim, lærrem
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en lærreim | lærreimen | lærreimer | lærreimene |
en lærrem | lærremmen | lærremmer | lærremmene | |
hunkjønn | ei/en lærreim | lærreima | lærreimer | lærreimene |
ei/en lærrem | lærremma | lærremmer | lærremmene |