Bokmålsordboka
legg 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en legg | leggen | legger | leggene |
Opphav
norrønt leggrBetydning og bruk
- parti mellom kne og ankel på menneske
Eksempel
- gå i sommerkjole og med bare legger
- som etterledd i ord som
- tykklegg
- stykke på klesplagg eller lignende som svarer til legg (1, 1)
- som etterledd i ord som
- strømpelegg
- trestamme mellom rot og grener
- som etterledd i ord som
- furulegg