Bokmålsordboka
kvink
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kvink | kvinken | kvink | kvinkene |
| intetkjønn | et kvink | kvinket | kvinkakvinkene | |
Opphav
av kvinkeBetydning og bruk
klagende lyd;
klynk