Bokmålsordboka
kvinke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvinke | kvinker | kvinka | har kvinka | kvink! |
| kvinket | har kvinket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kvinka + substantiv | kvinka + substantiv | den/det kvinka + substantiv | kvinka + substantiv | kvinkende |
| kvinket + substantiv | kvinket + substantiv | den/det kvinkede + substantiv | kvinkede + substantiv | |
| den/det kvinkete + substantiv | kvinkete + substantiv | |||