Bokmålsordboka
kverulant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kverulant | kverulanten | kverulanter | kverulantene |
Opphav
fra middelalderlatin; jamfør kverulereBetydning og bruk
person som stadig klager og føler seg forurettet;
trettekjær person, kranglefant