Bokmålsordboka
kverulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kverulere | kverulerer | kverulerte | har kverulert | kveruler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kverulert + substantiv | kverulert + substantiv | den/det kverulerte + substantiv | kverulerte + substantiv | kverulerende |
Opphav
av middelalderlatin querulari ‘klage’Betydning og bruk
stadig klage eller si imot