Bokmålsordboka
kosakk
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en kosakk | kosakken | kosakker | kosakkene |
Походження
gjennom russisk; fra tyrkisk ‘eventyrer’Значення та вживання
- medlem av folkegruppe i det gamle Russland og Polen som levde i militært organiserte samfunn
- før: kavalerist som var kosakk (1)