Bokmålsordboka
kort 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kort | kortet | kort | kortakortene |
Opphav
gjennom lavtysk, fra latin charta, av gresk khartes ‘papir’; beslektet med kart (2Betydning og bruk
- lite, rektangulært blad av papir, papp eller plast som brukes til forskjellige bestemte formål
Eksempel
- sende et kort fra utenlandsturen
- som etterledd i ord som
- frikort
- førerkort
- ID-kort
- julekort
- klippekort
- medlemskort
- postkort
- prospektkort
- visittkort
- vognkort
- kort (1, 1) med figurer og tall brukt til spill
Eksempel
- spille kort;
- dele ut kort
Faste uttrykk
- blande korteneskape forvirring eller uklarhet;
villede - gode kort på håndengode argumenter, kvalifikasjoner eller lignende som gjør at en stiller sterkt
- kaste kortene
- slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
- gi opp (en sak, et standpunkt eller lignende)
- hun kastet kortene da hun tapte valget
- kikke noen i kortenefå greie på noens (hemmelige) planer
- legge kortene på bordettilstå, fortelle alt
- ligge i kortenevære underforstått, være klart
- satse alt på ett kortsatse alt på én sjanse
- sikkert kortnoe eller noen som er verdt å satse på
- Arizona har tradisjonelt sett vært et sikkert kort for Republikanerne
- spille sine kort godtutnytte mulighetene på beste måte
- sterkt kortnoe eller noen som er verdt å satse på
- vårt sterkeste kort på stafetten
- vise kortenevære ærlig med hensyn til hva en driver med